mandag 18. juli 2016

uke 30

Hei igjen. Nå var det plutselig over en uke siden sist blogginnlegg, så da var det på tide å sette seg ned i hotellobbyen og søke opp internettet med iPaden... Vi er fortsatt på Ullevål, og i går nådde Klara 30 tallet. Altså er vi i uke 30, om jeg fortsatt hadde vært gravid. Tiden flyr, men det føles fortsatt veldig langt frem til termindatoen, som er 28 september. Ti uker frem i tid. Hvor vi befinner oss da er vanskelig å si. Forhåpentligvis hjemme, men det kan godt hende vi er på lokalsykehuset også.

Bilde fra uke 28+4, med pappas giftering på armen!

Vi var innom det lokale sykehuset på lørdag, for å titte litt. Det er jo meningen at vi skal flytte dit etterhvert. Men huff så skuffet vi ble da vi så hva de hadde å tilby!! Vel... For Klara var tilbudet absolutt godt nok, og det er jo selvsagt det viktigste. Men for oss som familie var opplegget heller labert. Vi kan ikke ha Sofus der, og rommet vi får tildelt består av en sykehusseng, en "seng" til pappa'n, inni et skap, TV, do og dusj hvis vi er heldig. "Familierommet" som de kaller det, er så lite at jeg har vanskelig med å forstå hvordan en hel familie skal få plass. Så nå gruer vi oss litt til å måtte flytte dit. Og vi priser oss lykkelige over tilbudet de har her på Ullevål, og krysser vi fingrene for at vi får bli her litt til!!

Tilbake til Klara... Den siste uken har gått kjempe bra!! På mandag ble hun tatt av respiratoren, og lagt over på cpap. En høyfrekvent cpap, for å være mer presis. Og det har fungert kjempebra!! Hun har vært stabil på den en hel uke . Så i dag bestemte legene seg for å legge henne over på vanlig cpap.
Hipp hurra! Det går fremover!!

Det eneste Klara har slitt litt med den siste uken er å holde vekten... Hun har gått opp og ned annenhver dag omtrent. I dag veier hun 813 gram. Så vekten går sakte men sikkert oppover. Det er ganske vanlig å legge lite på seg når man begynner på cpap også, siden kroppen bruker mer energi enn vanlig. Så den sakte vektøkningen har nok en forklaring.
Ellers står alt bra til med vår lille prinsesse!!

Vi blogges.....

søndag 10. juli 2016

En måned!!

I går feiret vi at Klara har blitt en måned gammel. Tenk det!! En måned gammel og fortsatt så liten.
Vel... liten og liten... Den siste uken har hun lagt på seg litt over 100 gram. Så nå veier hun 752 gram!! Vi kan se at hun har vokst og blitt større. Hender, føtter, legger og lår... Ja, hele jenta er litt større!!

Da vi kom inn på "stua" til Klara på lørdagsmorgen hadde de søte sykepleierne pyntet kuvøsen til Klara med flagg og bursdagskort! Vi fant frem en liten krone Klara fikk på hodet sitt, og tok noen bilder av henne!! Og endelig fikk jeg tatt et bilde av henne hvor hun smiler!!! Hun er så søt når hun smiler!!!


Siden Klara har lagt på seg så fort de siste dagene hadde vi en liten fotoshoot på fredag hvor Klara brukte pappas giftering som armbånd! Dette har jeg hatt lyst til å gjøre lenge, så da passet det fint nå, før hun vokser seg større..... Gøy å ha et bevis på hvor liten Klara faktisk har vært når hun blir større, og da er en giftering fin å bruke, siden den alltid er med....


Klara har blitt i bedre form iløpet av den siste uken. Infeksjonen hun hadde forrige helg er nå borte. Nyrene ser fine ut igjen. Vekten går oppover. Hun har fått en ny dose med lungemodning, så etterhvert vil legene prøve å få henne av respiratoren og over på cpap.

Dagene på sykehuset/hotellet går ganske fort. Vi har et tett program som vi prøver å følge. Hver tredje time skal Klara stelles, snu seg, og få ny bleie. To ganger om dagen skal hun ut av kuvøsen, og ligge på brystet til enten meg eller pappan. Jeg må pumpe morsmelk fem ganger i døgnet. Og vi må passe på å få i oss litt mat når kantinen her på hotellet er åpen.
Det er litt av et puslespill å få dagene til å gå opp. Men vi gjør så godt vi kan...

Vel, nå må jeg avslutte skrivingen for denne gang. Klara trenger straks et nytt stell!!

Vi blogges...

søndag 3. juli 2016

Uke 28

Hadde jeg fortsatt vært gravid ville jeg vært i uke 28 i dag. Det er litt rart å tenke på... Men jeg har begynt å vende meg til tanken. Jeg er ikke gravid lenger, Klara lever, vi har ei lita jente. Jeg vet ikke helt om det har gått opp for meg. Det er ganske rart å tenke på at jeg faktisk er tobarnsmor. Jeg har to fine barn!! Det blir nok mere virkelig når vi kommer hjem fra sykehuset med lille Klara. Foreløpig er det jo legene og sykepleierne som "bestemmer" over henne. Hun er liksom ikke bare vår enda. Men vi får delta mer og mer i de daglige rutinene, og det føles ganske godt.


Klara vokser sakte men sikkert i kvøsen sin. I dag veier hun 650 gram og er 30 cm lang. Hun er 24 dager gammel. Det er ikke så lett å vite om vi skal regne dager siden fødsel eller uker i graviditeten. Så hver torsdag feirer vi en ny uke utenfor magen, og hver søndag feirer vi ny svangerskapsuke. I dag feirer vi svangerskapsuke 28.


De siste ukene har gått litt opp og ned. Klara har stortsett vært sterk og stabil, men noen dager har vært tøffere enn andre. Vår lille venn sliter veldig med lungene, noe vi var klar over at hun ville. I tillegg lekker nyrene litt om dagen så hun har litt problemer med å legge på seg. Nå i helgen har hun også fått en liten infeksjon, så hun blir behandlet med antibiotika. Legene har en løsning for alt, så vi føler oss virkelig i trygge hender.


Sofus bor sammen med oss på pasienthotellet i ukedagene, og er hos besteforeldre i helgene. Han er strålende fornøyd med å leke i "sykehusbarnehagen" sammen med meg eller pappan. Og han synes det er kjempe spennende med buffe' til både frokost, lunsj og middag. Mannen min og jeg derimot begynner å blir ganske så lei av maten her. Så i går gikk vi på restaurant og koste oss! Grillet hamburger.... Det smakte helt himmelsk!!! Jeg måtte ta meg sammen for å ikke gråte av glede. Det var så deilig å komme seg ut av hotellet og sykehuset for et par timer...


Vi blogges... 

onsdag 22. juni 2016

Hallo lille venn!!

I går skjedde det vi har ventet på i noen dager... Vårt lille mirakel åpnet øynene sine for aller første gangen. Lille Klara, 12 dager gammel, ser opp på oss fra kuvøsehuset sitt! To bittesmå mørke  øyne... Et syn som virkelig smelter et mammahjerte !!


Søteste lille Klara!!

Beklager dårlig bildekvalitet. Men når man bor på sykehushotellet gjelder det å være kreativ om man vil dele tekst og bilder på bloggen. I skrivende stund sitter Sofus og jeg nede i lobbyen. Sofus leker med biler og jeg skriver på iPad'n. Vi må sitte her nede for å få Internett. Bildet er tatt med speilreflekskamera, men siden iPad'n ikke kan laste inn bilder fra kamera, har jeg tatt et bilde av skjermen på kamera med mobilen, og lastet opp bildet på Google Foto...På den måten kan jeg finne igjen bildet med iPad'n og laste det ned til bloggen...... Neida så..... Det skal ikke være enkelt!! 

Vi blogges...

søndag 19. juni 2016

Klara sin første bleie...

...veier 6 gram. Det er den aller minste bleien Libero lager. Den er så liten at det kan være vanskelig å forestille seg! Så da jeg var hjemom huset vårt på fredag tok jeg et bilde av Klara sin første bleie ved siden av Sofus sin første bleie. Jeg som alltid har tenkt at Sofus sin første bleie var liten og søt.... Se på Klara sin a' !!!


Etter den første uken utenfor magen har Klara sine lunger begynt å bli slitne. Det er helt normalt og forventet, sier legene. Så hun får litt ekstra pustehjelp i disse dager... Bortsett fra det så ser alt NydeligFlott ut! Hun er en veldig sterk liten prinsesse. Hadde hun ligget inni magen enda ville hun vært i uke 26 nå, så vi følger fortsatt diverse gravid-apper, og leser om babyens utvikling uke for uke. Klara er mindre enn en 26 ukers baby i størrelse, men har fin utvikling likevel. Legene er imponert over vår lille jente, og synes hun klarer seg overraskende bra til å være så liten. Nå venter vi på og gleder oss til at hun skal åpne øynene, noe vi tror kommer til å skje iløpet av denne uken...

Nå skal jeg spise litt NydeligGod lunsj på hotellet, før jeg skal tilbake til Klara for å stelle henne og ha henne ute på brystet mitt i noen timer. Det blir koselig!!!

Vi blogges... 

torsdag 16. juni 2016

1 uke!

I dag er vårt lille mirakel 1 uke gammel.
Lille vakre Klara er helt perfekt. Med ti små fingre og ti små tær. Hun er så liten at tærne hennes er på størrelse med små couscous gryn! Hun har et godt håndgrep, og holder oss gjerne i en finger hvis hun får muligheten. Hun har helt mørkt hår på det lille hodet sitt, og hun har et veldig uttrykksfullt ansikt. Klara har enda ikke åpnet øynene, men hun prøver og så godt hun kan, og øver litt hver dag. Hever øyebryn, rynker pannen, og beveger på øyeeplene som ligger godt gjemt bak øyelokk og lange myke øyevipper....


Uken som har gått...
Etter en trøblete første kveld, har tilstanden til Klara den siste tiden bare vært positiv og stabil. Hun trenger mindre pustehjelp nå enn de første tre døgnene. Og ultralydene av både hjernen og hjertet ser fine ut. I dag veier hun 538 gram. Fordøyelsessystemet er i gang, og vi hjelper til med bleieskift og stell flere ganger om dagen, I går fikk jeg ha henne på brystet mitt, og i skrivende stund ligger vår lille prinsesse og koser seg på pappas bryst.

Sofus er stolt storebror og har møtt lillesøster flere ganger. Klara rører seg masse når hun hører den kjente stemmen hans. Sofus har fått storebror-diplom av sykepleieren og en fin plakat med bilder av seg selv og Klara på. Denne og en liten bleie har han fått ha med seg i barnehagen for å vise frem. Han har virkelig tatt på seg rollen som storebror, for om noen spør han hva han heter, så svarer han "Storebror....."

Vi håper på mange stabile og gode dager fremover, men forbereder oss så godt det lar seg gjøre på både nedturer og oppturer. Sykepleierne og legene her er gode, trygge og rolige. Så vi føler virkelig at Klara er i de beste hender.

Vi blogges... 

fredag 10. juni 2016

Velkommen til verden!

Alt gikk i rasende fart!! Og tiden fra jeg tilkalte jordmor og til Klara var ute tok 7 minutter.

Torsdag morgen klokken 10:00 gikk jeg på do, og ante fred og ingen fare. Men noe rart stakk ut "der nede..." Jeg tok en titt og forsto raskt hva jeg så....Navlestrengen!!! Skrekk og gru! Jeg dro i alarmen, og jordmor kom springende. Jeg viste henne navlesnoren som hang ut mellom bena mine. Hun så skrekkslagen ut, og trykket på en rød knapp på baderomsveggen.... Og ba meg forte meg å legge meg i sengen. Skal si det ble folksomt på rommet!!! Leger og jordmødre kom til, og jeg ble kjørt i superfart gjennom korridorene, opp en etasje med heisen, og inn på et rom hvor alle var kledd i operasjonsfrakker. Her var det virkelig folksomt! "Har vi hjertelyd" ble det ropt ut, og en doppler ble satt på magen min, der jeg sto på alle fire i senga, med en jordmor bak meg, som gjorde alt hun kunne for å hindre at mer navlesnor skulle tyte ut av meg.......

Dunk-dunk-dunk-dunk!
Vi hørte hjertelyd! Klara var fortsatt i live. Jeg ble lagt over på opperasjonsbenken, og fikk en maske over munn og nese... Legene dro meg i armer og ben og jeg fikk ledninger inn i begge armene. Jeg begynte å kjenne en ubehagelig smerte nedentil. Det var nok bare jordmoren som kjempet for at navlesnoren skulle bli inne bittelitt til.... "Nå skal du få narkose", sa legen som satt nærmest hodet mitt.... Au, stakkars kroppen min, tenkte jeg i det jeg forsvant inn i drømmeverden...........

Klara kom til verden via keisersnitt, 
9. juni 2016. Kl 10.07 
Hun veide 525 gram og var 28 cm lang.


Etter bare 24+4 uker i magen, og nesten 16 uker for tidlig.
Nå ligger hun i kuvøse, og blir tatt godt hånd om av de 
hyggeligste legene og sykepleierne vi har møtt på lenge...


Nå er hun halvannet døgn gammel,
og vi har akkurat sunget nattasang for henne.
Nå krysser vi fingrene for at hun holder seg stabil hele natten igjennom!
Hun har fått en tøff og brå start på livet utenfor magen...

Vi blogges...
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...