onsdag 4. april 2012

*Signe*

Du får lese det om du har lyst og tid....

Med tungt hjerte, 
og med litt hjelp fra min herlige mann,
skal jeg prøve å skrive om det.... 
Trenger å komme meg et skritt videre!
Jeg er klar for å dele denne historien nå...

Historien om vår lille prinsesse 
* Signe *

Jeg var gravid ! 
VI skulle bli foreldre!
Vi gledet oss, men vi gruet oss også... 
Hva var det som levde inni meg???
Vi søkte om ultralyd i uke 12... 
men fikk avslag...
Så da stolte vi på legene,
og fortalte alle at vi skulle ha et barn... 
Vi var sååå glade.... Alle var sååå glade :-)
Men det var noe som gjorde meg bekymret... 
Hvordan kunne vi vite at dette var et friskt barn???
Alle sa det kom til å gå bra... 
Det er liten sjanse for at det skal gå galt...
Ok... jeg begynte å glede meg...
Men jeg ville ikke kjøpe noen babyting før jeg viste noe helt sikkert...
Det betyr ulykke mente jeg!!

Rutineultralyden var rett rundt hjørnet... 
Vi var 4,5 mnd. inn i svangerskapet.
Vi gledet oss!
Jeg håpet på ei jente...
Jeg hadde allerede begynt å merke små bevegelser inni der... 
Synes det var så koselig...
På denne tiden var jeg sykemeldt... 
Jeg og lille baby i magen pleide å sitte å se ut på fuglene som spiste fra fuglebrettet... 
Det var oftest da jeg kjente bevegelsene :-)

Fredag 6.januar var dagen... 
...ultralyd...gutt - jente??? Frisk???
Da vi satt på venteværelset så vi et par komme ut fra utlralyd-rommet. 
De smilte og var sååå glade.
Så var det vår tur....
Jordmor tittet... og tittet og tittet... 
Så sa hun at hun måtte hente en annen, 
fordi det var noe som ikke stemte... 

Kroppen min stivnet....
NEI !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Kroppen min ble både kald og varm... 
Det stakk ubehagelig i hjertet... 
Aldri har jeg vært så redd... 
De kom inn igjen, og begge så det samme... 
Hodeformen var annerledes, sa de... 
også sa de noe om banan og sitron... 
men at ryggraden så fin ut... 

HÆÆÆ??????????
Hva skal det bety???

Hun sa vi måtte inn til Oslo å få sjekket det på sykehuset der...
Hun beklaget at hun ikke kunne gi oss bedre nyheter....
og helt tilslutt sa hun at hun var ganske sikker på at det var 
ei jente
NEEEEEIIIII..... Tenkte jeg inni meg... 
Jeg som hadde ønsket meg det så veldig...
Ei jente... ikke ei syk jente...
Men hva betydde alt de hadde sagt??
Kunne det gå bra eller ikke??

Vi dro hjem og ventet på at det skulle ringe en lege fra oslo...
Vi søkte på nett med søkeordene 
-hodeform - sitron - banan - ryggmarg....
Huff....dette var ikke bra.... 
Ryggmargsbrokk var de redde for at det var... 
Hvorfor kunne de ikke bare si det da... 
istedet for å nevne masse frukt... 

Legen ringte lørdag... og vi fikk time mandag morgen...
For en kjip og laaaaaang helg..... 
Vi bestemte oss for å kalle den lille jenta vår for Signe...
Og på søndag kunne vi begge kjenne at Signe sparket...
Hun må være frisk tenkte vi... så livlig og fin...

Vi krysset fingrene og dro inn til ullevål...
Legen - en erfaren, godt voksen og hyggelig mann 
bekreftet det vi fryktet...
Ryggmargsbrokk
Signe ville mest sansynlig dø.
Enten i magen, 
under fødselen, 
eller av de mange operasjonene hun måttet gjennomgå, 
hvis vi ville beholde henne...
Huff.... hvilket liv er det da???  

Vi hadde heldigvis diskutert dette før vi ble gravide.....
Så valget var ikke så vanskelig....
BARE FRYKTELIG VONDT

Vi dro tilbake til Fredrikstad for å få en tablett som skulle sette igang fødselen.
Den pillen var EKSTREMT vanskelig å svelge!!!!

Onsdag 11.januar kl 09.00 var vi tilbake i fredrikstad....
Vi fikk et rom... Jeg fikk noen flere piller... 
og så var det bare å vente på at lille Signe ville komme ut....
Huff...  
Kl 22:45 ... Etter 10 timer med veer... 
morfin og mye lystgass kom vår lille prinsesse til verden!

Lille Signe - Vi var blitt foreldre!!!!
Jordmor spurte om vi ville se den lille prinsessa vår.
Selvsagt ville vi det!
Hun var vakker, lignet på faren sin... 22 cm. lang. 
Hun hadde søte små hender og føtter med negler på...
Jeg var såååå "stolt" og trist og veldig sliten...

Dagen etter fikk vi se henne engang til før vi dro hjem....
Vi fikk med oss et lite kort med Signe´s hånd og fotavtrykk på
og teksten 
"små hender og føtter setter også dype spor"
-snufs- Det søteste minnet!!!

Vel hjemme kom virkelig sorgen og savnet....
Vi savnet den lille jenta vår så utrolig mye!
Det var som å ha kjærlighetsorg...bare 10 ganger verre!!!

Hun må ha en grav... tenkte jeg!
Jeg orker ikke å ha henne på en minnelund langt borte... 

Jeg snakket med presten på sykehuset, og han ordnet alt...
Penger fikk vi av trygdekontoret.... kr 20.564 ,-
Til kiste, blomster, gravstøtte, o.l.

Vi hadde en veldig stille begravelse... 
Bare mannen min og jeg...
19.01.12 dro vi til sykehuset og hentet datteren vår...
Vi pakket henne inn i et heklet tepe vi hadde fått av en vennine...
Og la henne i den 40cm lange(korte) kista, 
samtidig som vi hørte på a-ha sin sang "Velvet"
Så kjørte vi henne til kirkegården der en annen mann ventet på oss... 
Han fulgte oss til hennes lille grav og hjalp oss å putte henne ned i jorda...

Det ble en stille, fin, veldig minneverdig og viktig stund for oss!
Nybakte foreldre.....

Det var ikke akkurat en sånn foreldrerolle vi hadde sett for oss
Gravlys & blomster....

An angel opened the book of life 
and wrote down my baby´s birth
She whispered as she closed the book
"Too beautiful for earth"

Tiden etter Signe har vært vanskelig og tung...
De første ukene satt jeg for det meste på en stol ved peisen...
Bare satt der...
Hørte på musikk og bearbeidet alt jeg hadde opplevd...

Jeg klarte ikke dra på jobb enda... 
Jeg jobber i barnehage... Så tanken på å dra tilbake dit var vanskelig... 
Og det stakk i brystet mitt hver gang jeg så en barnevogn trille forbi huset mitt...

Etterhvert klarte jeg å få andre tanker inn i hodet...
Jeg leste interiørbladene mine omigjen og omigjen...
Jeg fikk masse inspirasjon av det... 
og tilslutt kom arbeidslysten og kreativiteten tilbake...
Jeg begynte med noen små prosjekter... 

Jeg satt og skapte alle disse små tingene 
og hadde så lyst til å vise de fram...
Men jeg orket ikke besøk...

Hva om jeg lager en blogg??
Ja, hvorfor ikke...
Vi dro og kjøpte en Mac... en stor og fin en....
Og NydeligFlott-bloggen ble til...

Min blogg ble til pga. savnet etter Signe.
Vår lille prinsesse som ikke var klar for å leve i denne verden...

Det hender fortsatt at tårene plutselig kommer...
Da tar jeg en pause og drar av sted hit til blogg-landia...
Mitt "happy-place".

*Signe*
Vi savner deg masse...
Og som det skal stå på gravstøtta vi har bestilt til deg:

"Du vil alltid leve i våre hjerter"

Etter påske er jeg tilbake i 100% jobb.
Endelig er jeg klar for å se framover.
Savnet etter vår kjære datter er fortsatt der,
men nå klarer jeg å leve med det!


Takk for at du tok deg tid til å lese historien 
om hvordan vi ble foreldre...
-snufs-
<3
<3
<3

65 kommentarer:

  1. Sterk historie.. har lyst til å omfavne deg og gi deg en skikkelig klem.. finner ikke riktige ord å bruke...

    Tøft av deg å dele en så "privat" historie, men jeg har tro på at det fører oss videre om vi våger å åpne oss. Å komme tilbake i jobb går nok bra skal du se ;) Er nok litt tøft i begynnelen, men så går det seg til =)

    Tårer og snørr renner her, og jeg tenker sånn på deg, så jeg tror jeg trenger en kopp god te.. og så skal jeg tenne et lite lys for Signe og tenke positive tanker for deg/dere.

    Mange gode klemmer fra Monica

    SvarSlett
  2. Utrolig trist...
    Kanskje dette at du deler din historie, hjelper deg/dere videre i sorgen !!
    Hun kommer alltid til å ha en plass i deres hjerter ♡

    Ønsker deg en fin påske
    Klem Heidi

    SvarSlett
  3. Nå gråter jeg for dere..
    Klem

    SvarSlett
  4. Tårer, hikst og snørr... Min dypeste medfølelse.. Ord blir fattige.

    Tøft av deg å dele denne historien, og en fin måte å bearbeide sorgen på. Masse lykke til med jobbstart og bloggen. Du er kjempeflink!

    GOD KJEMPEKLEM til deg!

    SvarSlett
  5. Så vakkert og modig skrevet av deg, Julie!

    Klem fra "bonus-pappa" Tor.

    SvarSlett
  6. Det skal MYE til før jeg kjenner tårene svi bak øyelokkene, men dette her var sterk kost, Julie. Jeg har så lyst til å bare gi deg en lang og god klem her jeg sitter og sufser ♥ Jeg klarer ikke å fatte hvordan det er mulig å komme gjennom noe slikt, men det virker som om du har funnet din oppskrift. Jeg syns du er tøff som velger å dele historien deres med oss, det er så godt å lese noe personlig på bloggene innimellom alt det andre. Innimellom har man behov for å få en påminnelse om at livet er skjørt og at man må ta vare på dagen i dag.
    Og du; Signe er et utrolig nydelig navn på henne som jeg er sikker på at er den nydeligste lille engelen i hele himmelen ♥
    En varm og god bjønneklem til deg, og takk for at du delte :-)

    SvarSlett
  7. Kjære Julie. Det var fint skrevet. Har tenkt så mye på dere de siste månedene og har bedt Marie hilse så masse fra meg.
    Du er tøff som åpen om dette.

    Klem Randi

    Ps. Jeg går innom bloggen din hver dag. Vi har kjøpt leilighet så jeg trenger litt inspirasjon.

    SvarSlett
  8. Dette var veldig trist. Min dypeste medfølelse til dere begge to.

    Varm klem fra
    meg

    SvarSlett
  9. Det var en sterk historie. Tårene triller, og jeg føler med dere begge to. Samtidig synes jeg det er kjempeflott at du har klart å finne noe meningsfylt og fylle tiden med - det blir vel nesten som et "fristed". Det er også tøft av deg å dele historien med andre.

    Klem til dere begge
    Maye

    SvarSlett
  10. Hei Julie!
    Så godt at du er på rett vei med bearbeidelsen av dette triste.
    Tøft at du deler historien deres.
    Det er godt vi ikke vet hva som venter oss på livets vei.
    Bloggen din er i alle fall Nydeligflott!
    Klem fra Mirjam

    SvarSlett
  11. Hei Julie, det her er kjempetøft gjort av deg; dele en så personlig historie med resten av oss. Husker hjertet mitt sank når jeg hørte om det her første gang... Det er mennesker som deg som gjør at andre kanskje tør å være mer åpne om sine triste historier og opplevelser, du er en inspirasjon, husk det :) Hilsen Heidi B.

    SvarSlett
  12. Mammahjertet mitt gråter - sender deg mange, varme klemmer. <3

    SvarSlett
  13. Takk for at du deler historien din. Du er tøff!
    Klem

    SvarSlett
  14. Oi så trist, tårene triller. Har ikke så masse ord, men dette er virkeligheten. Og den er grusom av og til.
    Vil bare gi deg en varm klem.

    Margareth

    SvarSlett
  15. Hei.
    Så fint skrevet, og så utrolig tøff du er:)
    Som du sikkert vet deler vi samme skjebne, mistet vår lille englegutt for snart 7 år siden, også oppdaget på 1.ultralyd.
    Om du vil ha noe å prate med er jeg her for deg, selv om vi ikke kjenner hverandre.
    Stor klæm fra Elizabeth.

    SvarSlett
  16. Så ufattelig trist, min aller beste vennina var gjenom noe lignende for en stund siden og jeg føler bare at ord er fattig.
    Takk for at du deler dette med oss, mange gode klemmer

    SvarSlett
  17. For en sterk historie, Julie....tårene renner... Kunne ønske jeg kunne gi deg en lang god klem...
    Du er så utrolig som klarer å dele historien om lille Signe med oss, og håper det hjelper deg på veien videre. Tenker på dere...

    Du er en herlig inspirasjon for alle oss som er innom bloggen din og for alle som er så heldige å kjenne deg :)

    Mange mange varme klemmer Lisa <3

    SvarSlett
  18. Åhh, dette var tøff, men fin lesing! Så sterk du er som deler <3 Det gjorde veldig inntrykk på meg. Sender deg og din mann gode tankar <3

    klem frå Lina

    SvarSlett
  19. Dette var virkelig trist å lese, mine tanker går til dere begge... Du er utrolig tøff og flink som har satt ord på følelsene dine, jeg har alltid hatt troen på skriving som terapi.

    Nydelig blogg du har, gleder meg til å følge deg videre ;)

    God påske klem

    SvarSlett
  20. Å herregud, dette stakk langt inni hjerterota mi =(
    Må det skje dere ALT godt framover, og alltid ha lille Signe godt plassert i hjerte!
    Du og din kjære er ett par sterke mennesker, det må jeg bare si.
    Jeg har liksom ikke ord, men vil vise at jeg bryr meg.

    God påske til dere!

    Klemmer fra meg

    SvarSlett
  21. Snufs... Vi har jo den store utgaven av babyteppet her, synes det er trist men samtidig fint å tenke på at lille Signe har det lille. Og når Signe får en bror eller søster en gang har jeg planlagt å lage et likt til dere:) M

    SvarSlett
  22. Tusen takk for at du var modig og delte historien din om lille, vakre Signe<3 mange klemmer<3<3

    SvarSlett
  23. Tårene renner og jeg føler så med dere, takk for at du delte historien om deres vakre lille Signe <3
    Ord blir fattige, men sender dere ett lite dikt...

    "Det finnes nå et sted i det fjerne
    en ny og vakker skinnende stjerne.
    Den vakkreste av alle,
    som aldri vil falle.
    Der sitter den nydeligste jenta av dem alle!

    For mamma og pappa den alltid vil skinne.
    Finere stjerne enn den vil de aldri finne.
    Den jenta fins alltid i dems hjerte,
    selv om det også bærer på mye smerte."

    Ønsker dere alt godt i fremtiden! <3

    SvarSlett
  24. Har ikke ord. føler at ord blir fattig i en slik situasjon, Men tusen takk for at du delte din historie. Ønsker deg og dine alt godt i fremtiden som er foran dere.
    Kjempestor klem fra
    Ann Berit

    SvarSlett
  25. Uff, nå renner tårene i strie strømmer her, uten stopp. Ord blir så fattige i slike situasjoner, men jeg føler jeg må si noen ord likevel.. Først og fremst, takk for at du deler deres sterke historie. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må være å få en slik beskjed, for så å måtte ta et slikt valg. Det er umenneskelig, det er noe ingen burde få oppleve. Dessverre er det slik at sånt skjer.. Enten en vil det eller ikke. Virkeligheten er hard og noen ganger totalt urettferdig. Mine varmeste tanker går til deg og dine, klarer fortsatt ikke å stoppe tårene. Du skal ha det, at du er utrolig sterk! Det står det respekt av. Jeg hadde nok gitt opp for lenge siden. Føler for å gi deg en stor, god, lang klem akkurat nå.. Jeg er sikker på at lillesøster kommer igjen gjennom storesøster eller bror en vakker dag <3 Finnes ikke tvil i min sjel. Ta godt vare på hverandre! Stor klem fra meg <3

    SvarSlett
  26. Det var ikke helt lurt å lese om Signe når jeg sitter på jobb i en resepsjon... Men det var så helt klart verdt de rare blikkene fra forbipasserende.
    Så flink du er til å sette ord på dine/ deres følelser. Det hjelper å få det ut, og dette var en verdig måte å gjøre det på.

    Selv var jeg gjennom en fødsel for 2,5 år siden som holdt på å gå riktig galt. Da gikk det mange tanker gjennom hodet. Men det gikk bra til slutt! Og takknemmelig er vi for det.

    Jeg legger meg til som følger av en flott blogg med godt innhold og nydelige bilder!

    Ha en fin kveld, og lykke til videre. Du skal se at lykken står dere bi!

    Klem fra Gabriella

    SvarSlett
  27. Noe så vanskelig! Vet ikke hva jeg skal skrive. Sitter med klump i halsen.
    Har faktisk et par andre venninner med samme opplevelsen. Utrolig vanseklig.
    Fine tanker til deg! Stor klem Hege

    SvarSlett
  28. Nå bare gråter jeg... Så trist, så vondt at dere måtte oppleve dette.
    Det er så mange som tar det å bli gravid, det å bære fram et friskt barn som en "selvfølge". Sånn er det jo ikke alltid.. Sender deg, mannen din og Signe lille engel mange gode tanker.

    SvarSlett
  29. Så sterkt å lese historien om Signe! Det må være et helt umennskelig valg å måtte stå ovenfor. Er sikker på at Signe var en nydelig liten prinsesse. <3Håper det har gjort godt for deg å dele historien her, det er i hvertfall godt å se all støtten og gode ord du har fått her i kommentarfeltet.. <3 Skjønner også veldig godt at du har hatt behov for å ha ett "fristed" i bloggen frem til nå!

    (tenkte bare tipse deg om englesiden.com i tillfelle du ikke har hørt om den siden. Det er mange andre der som har vært i samme situasjon som deg så kanskje det kan være et godt sted å være )

    Stor klem fra meg

    SvarSlett
  30. Trist lesing.. Huff, kan ikke tenke meg hvor vanskelig det må være for dere. Håper dere klarer å støtte hverandre og komme videre. Selv om det aldri blir glemt. Sender ivei en stor klem til deg :) Godt du har funnet deg et lite fristed med bloggingen da. Håper det hjelper :)

    Klem Lene

    SvarSlett
  31. Hei
    Blir skikkelig lei meg når jeg leser om hva dere har opplevd, det minner så sterkt om min egen lignende historie og at flere har fått denne uendelig trist opplevelsen får hjertet mitt til å blø.
    Jeg har en liten englejente, ved navn Maria.
    Hun døde brått i magen min etter 37 uker. vi har aldri fått noe svar på hvorfor, de kaller det bare krybbedød i mors mage.
    Det er bare så ekstremt meningsløst å miste ett barn.. finnes ingen ord som kan beskrive det bedre.
    Godt du har kommet dit hen at du føler du kan leve med det og bruker bloggen som fristed og at du tør være ærlig om ett så sårt tema!
    Jeg fikk også en sånn følelse i etterkant at jeg måtte gjøre noe kreativt.. rart det der! ( min opplevelse er føreløpig ikke nevnt i min blogg )
    Lykke til videre! legger meg til som følger, liker det jeg ser :)

    Klem frk Elton

    SvarSlett
  32. Huff vennen, tok tid før jeg fikk mot til å lese... så fælt for dere!! :( men så fint at du har valgt å fortelle... :) *stolt av deg*
    Neste gang vil dere få god oppføling, så ver ikke redd for å prøve igjenn. Når du/dere er klare!!
    Stor klem fra en interiør venn :)

    SvarSlett
  33. Så gripende ord...
    Tårene triller...
    Så menigsløst å miste ett barn.
    Jeg har ikke opplevd det samme, men har en nær venninne med lignende historie.
    Godt å høre at dagene er bedre for deg. Og så bra at bloggverden er ett godt sted å være i tunge stunder.
    Utrolig modig gjort å dele historien din. Og du kunne ikke gjort det på en finere måte -ordene rører meg!
    Varm klem May Helen

    SvarSlett
  34. Nå skal jeg gå inn å sette meg ved sengene til de to jentene mine, kjenne på takknemlighet for at jeg har dem, kjenne på frykten over å miste dem, kjenne på følelsen av å ha vunnet i Lotto, kjenne på tristheten for dem som har mistet et barn... Jeg sender deg, mannen din og lille Signe varme tanker og klemmer. Du er sterk!

    SvarSlett
  35. Heisan <3 du er jammen en tøff jente som "står fram" og skriver en slik sterk historie...har et vennepar av oss som har opplevd noe lignende, og nå har de fått en skjønn jente på 7 1/2 mnd og som helt frisk, så håper lykken kommer til der og etterhvert :):) kjempe koselig blogg, koselig navn <3. Kommer til å følge deg framover <3<3 nydeligflott...;)

    SvarSlett
  36. Huff tårene trenger på her, gjør meg vondt av at dere måtte oppleve noe sånt:'( men utrolig tøff er du som tør å vise hva du har på hjerte å opplevd . Er sterkt når du klarer å skrive om dt. Ønsker dere all hell å lykke videre gir en god varm trøste klem . Vennlig hilsen isabella .

    SvarSlett
  37. Takk for at du delte din sterke historie om jenta deres Signe <3
    Det er godt å lese at du har kommet så langt i en sorgprosess som
    er så ufattelig vond å bære.
    Jeg har selv ei engle-jente som bor i hjertet mitt <3 Vi fikk lillesøster 11
    mnd etter at vi mistet henne og vi føler oss heldige over hva vi har.

    Jeg ønsker dere masse lykke til i svangerskapet og gode tanker <3

    Stor klem.

    SvarSlett
  38. Hei Julie. Tårene trillet da jeg leste om Signe. Det var sterkt, og du er en utrolig tøff jente. Lykke til i svangerskapet, og hils Aleksander masse fra meg. Stor klem fra Linda (Tanga, Tanzania)

    SvarSlett
  39. Hei Julie.
    Jeg gråt da jeg leste dette, Har hatt samme opplevelsen selv. Februar i år fikk vi en liten engel <3 hun var helt nydelig. "Måtte" terminere svangerskapet i uke 19 pga ett virus som gikk rett på sentralnervesystemet.
    Jeg kjenner smerten din, og håper jeg selv blir sterkere med tiden... Vi har ingen ny engel enda, men lever fortsatt i håpet
    Fint å høre at dere har fått det til :)
    Lykke til!
    Klem til dere <3

    SvarSlett
  40. Nå har jeg lest historien om Signe.
    Sterkt og uendelig trist.

    Tusen takk for kommentar på min blogg, det varmer i en tung tid.
    Ønsker deg alt godt for dette svangerskapet og sender deg en varm klem.

    SvarSlett
  41. Her triller tårene. Så nydelig fint skrevet om lille Signe. Min beste venninne opplevde eksakt det samme for fire år siden.
    Varme klemmer fra meg!

    SvarSlett
  42. Åh, nei. Dette var vondt å lese <3 Føler veldig med deg. Signe var nok ei skjønn jente, og et nydelig navn fikk hun. Godt å lese at du har funnet litt trøst i interiøret og så spennende at du venter en gutt <3 Jeg har selv to gutter - og det er såå morsomt å følge de. Gode klemmer til deg

    SvarSlett
  43. Ikke noe kjekt å lese. Tårene triller og jeg føler meg mer enn heldig som har tre barn selv. Ta vare på dere selv. Varme tanker herfra!

    SvarSlett
  44. Hej Julie!
    Hittade hit till din blogg nyss, eftersom du skrivit i min idag... Stort tack för dina fina ord där.
    Kom till din startsida och såg att ni skulle fira 1-årsdag... och jag hann då tänka att "då har vi barn i samma ålder!" eftersom vår lilla Moltas fyller ett den 20e. Läste sedan vidare och insåg då hur det låg till...klickade mig då till denna sida... och nu sitter jag här med tårarna rinnandes... så hemskt. Ord räcker inte till. Och så starkt av dig att dela denna personliga tragedi med oss alla i bloggvärlden! Gott att höra att bloggandet hjälper dig i sorgen och att ni nu väntar en Sofus!
    Vill ge dig en stor kram denna fredagkväll. Jag kommer definitivt tillbaka hit till din varma och mysiga blogg! Sköt om dig!
    Kramar från Jessica

    SvarSlett
  45. Åh - nå triller tårene her hos meg. Så utrolig trist historie, og så utrolig vakkert skrevet. Kjærligheten til datteren deres lyser gjennom ordene. Takk for at du deler.

    SvarSlett
  46. For en fantastisk historie...på godt og vondt.. Så sårt at dere mistet deres kjære Signe, men så fantastisk jente dere ble foreldre til :)
    Veldig koselig å lese at dere skal bli foreldre igjen :)

    SvarSlett
  47. Så forferdelig trist.. Dette er absolutt ikke noe NOEN fortjener.. Men som du sjøl skreiv "everything happends for a reason", det tror jeg ;) Så det kommer nok helt sikkert noe godt ut av det - feks prinsen som er på vei ja :) eller bloggen, som jeg er sikker på har inspirert og gjort livet lysere for MANGE der ute. Ønsker dere alt godt, og lykke til videre med prinsen :) Klem

    SvarSlett
  48. Hei Julie.
    Du skriver så fint, rett fra hjerte!
    Jeg sitter nå her, akkurat som du den gangen.Og det gjør vondt men godt å lese det du skriver. Jeg kan se at ting blir bedre litt fremover!...
    Gleder meg på deres vegne over lille Sofus som skal komme!
    Ønsker deg en finfin dag!
    Klem Sanne.

    SvarSlett
  49. Nydelig skrevet! Mistet selv vår lille jente nesten samme måten og kjenner meg så igjen i det du skriver <3

    SvarSlett
  50. Så ufattelig trist... Her triller tårene. Godt at dere har kommet dere videre

    SvarSlett
  51. Nå gråter jeg for dere..:(
    Klem

    SvarSlett
  52. Så forferdelig grusomt. Nå kommer jeg alltid til å ha en ekstra liten tanke i bakhodet, hver gang jeg ser på den lille jenta mi, som ble født i april. Kan ikke tenke meg hvordan det må være! Men nå ser jeg også at dere har fått en fantastisk, flott og skjønn liten kar, som garantert kommer til å ta deres verden med storm :) Han ofrer nok også noen tanker for storesøsteren sin ;) Og så klart skal du være lykkelig, nå som du kan passe på at gutten din er trygg hos deg. Det fortjener dere, begge to, kanskje mer enn andre :)

    Unner dere alt godt i hele verden :D Mange tanker til dere <3

    SvarSlett
  53. Forferdelig trist å lese om deres lille Signe. Hun må ha vært en vakker liten pike <3

    Jeg kom over denne bloggen ved en ren tilfeldighet. Jeg og samboeren min har tidligere i år vært gjennom det samme som dere. Samme diagnose, tatt samme grusomme valg, blitt mamma og pappa til en fantastisk englejente. Nå er jeg blitt gravid igjen, og er fryktelig nervøs! Har du skrevet noe om hvilken oppfølging dere har hatt under svangerskapet med Sofus? Har lett uten å finne noe.

    Klem fra Trine

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Trine!
      Leit å høre at du også har vært igjennom det samme,
      men gledelig å høre at du er gravid igjen!
      Jeg har vel kanskje ikke skrevet noe om akkurat hvordan oppfølging vi har fått.
      Vi skulle egentlig fått en grundig ultralyd i uke 12, men sykehuset gjorde en feil, så det fikk vi ikke.
      Men da de fant ut at de hadde gjort feil, så fikk vi ultralyt likevel...i uke 17.
      Og vi kunne se babyen fra topp til tå, og bekrefte at den var 100% frisk!
      Det var litt beroligende, men fortsatt skumelt!

      Jeg har skrevet litt om hvordan det har vært å være gravid igjen da,
      og om hvor skumelt det har vært, selvom vi ventet en frisk gutt...
      Heldigvis gikk det bra denne gangen!

      Jeg krysser fingrene for deg, og håper at dere får en frisk liten baby denne gangen!
      Varm klem fra Julie :-)

      Slett
    2. Tusen takk for svar :)

      Jeg må leite litt, så skal jeg lese om graviditeten din. Bli beroliget, ikke minst. Krysser fingene for at vi er like "heldige" som dere denne gangen.

      Ønsker dere alt godt videre :)

      Klem fra Trine

      Slett
  54. Du store min, dette var en sterk historie, men det er så fint at du deler den. Fint for deg å dele den så du får løsnet litt på din sorg, men også for oss som kan forstå litt mer. Tusen takk for at du delte din sorg med meg. Gråter <3

    SvarSlett
  55. For en sterk historie! Tusen takk for at du deler denne, det er stort av deg! Det dere har vært igjennom er det verste som finest! Heldigvis har dere nå fått deilige Sofus gutten! Og det kom i alle fall noe godt ut av det, nemlig bloggen din! Er veldig glad for at du startet denne bloggen med så mye kreativitet og herlige farger man blir glad av! :-) Gleder meg masse til å følge deg videre :-) Stor klem fra Gina (Fargehverdag)

    SvarSlett
  56. Hei Julie! Jeg har fulgt bloggen din en stund, men aldri lest denne historien. Sterkt å lese, tøff du er som deler. Godt å se at dere har fått en nydelig gutt, selv om Signe aldri vil bli glemt. Sender henne en klem opp til himmelen jeg ;-)

    SvarSlett
  57. Jeg prøvde å kommentere forrige uke når jeg leste dette innlegget, men ser at det ikke er publisert. Enten gjorde jeg feil eller så tok du den bort (men det tror jeg ikke). Jeg og mannen min har også opplevd å miste et barn, 8 mnd gamle AMund Luigi døde i krybbedød for snart 7 mnd siden. Det er den tyngste sorg man kan oppleve tror jeg, det er virkelig ikke noe jeg unner noen. Nå venter vi nytt barn om 4 mnd så det blir fint, selv om vi aldri kommer til å glemme eller "komme over" tapet av Amund. Takk for at du lager en så fin blogg. Jeg fant den ikke pga Signe, men pga dine vakre fargeglade tips. Jeg har selv fått et stort behov for å omgi meg med farger og glade ting, blomster etv etter tragedien. Vi skal kanskje flytte til nytt hus etterhvert, og da skal uteplassen din kopieres.... :) Elsker den!

    SvarSlett
  58. Jeg kom på dette innlegget via linken i innlegget om Klara. Jeg måtte følge linken til Signe.... min yngste er Signe. Og testen var positiv 1.april 2012.

    Min Signe ligger faktisk på gulvet akkurat nå, på Nydeligflott-putetrekket jeg kjøpte for en god tid tilbake.

    Jeg føler med dere, dere har gått gjennom så mye for å få barn... fingre krysses for Klara!

    *klem*

    SvarSlett
  59. Jeg kom på dette innlegget via linken i innlegget om Klara. Jeg måtte følge linken til Signe.... min yngste er Signe. Og testen var positiv 1.april 2012.

    Min Signe ligger faktisk på gulvet akkurat nå, på Nydeligflott-putetrekket jeg kjøpte for en god tid tilbake.

    Jeg føler med dere, dere har gått gjennom så mye for å få barn... fingre krysses for Klara!

    *klem*

    SvarSlett
  60. Flott skrevet, men samtidig vanskelig. Spesielt å lese med tanke på at jeg selv heter Signe. Det ble sterkt💗Ønsker dere alt godt.

    SvarSlett

Tusen takk for at du legger igjen noen ord!
Det varmer i et ivrig Blogger-hjerte!!!

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...